Epidural ryggmargsstimulering – når smertene blir kroniske

Smertepacemaker - hva er epidural ryggmargsstimulering?

Hvis kroniske ryggsmerter ikke forsvinner selv etter behandling med moderne metoder, kan en såkalt smertepacemaker gi varig lindring. Prinsippet: Ved stimulering av ryggmargen hemmer milde impulser smitteoverføring til hjernen. Denne minimaltinngripende inngripende kirurgiske prosedyren er godt etablert innen smertebehandling - den har eksistert i over 30 år. Rundt 1500 pasienter blir behandlet med denne metoden i Tyskland hvert år.

Prosedyren har et navn: "Epidural ryggmargsstimulering" (engelsk ryggmargsstimulering = SCS). Det er den klart vanligste formen for nevrostimulering. Fremgangsmåten innebærer å sette inn en eller flere elektroder i epiduralrommet og påføre strøm gjennom elektrodekontaktene. Elektrodene er koblet til den såkalte neurostimulatoren eller neuromodulatoren, som settes inn under magen. Kontakten mellom elektrodene og nevrostimulatoren fører til stimulering av de bakre delene av ryggmargen, og pasienten merker nå en behagelig 'kriblende følelse' der han hadde store smerter før behandlingen. I denne terapien, der de elektriske impulser forhindrer eller lindrer følelsen av smerte, blir ingen nerver skadet. I tillegg kan pasienten slå enheten av og på med en enkelt håndbevegelse, og regulere styrken til ønsket stimulering etter behov. Alle som har hatt langvarige smerter vet at smerte ofte kan føre til depresjon - noen mennesker er ikke lenger i stand til å konsentrere seg om jobben sin. SCS-prosedyren muliggjør nå varig smertelindring og gir pasienten en ny livskvalitet.

Når anbefales ryggmargsstimulering?

Det er mange indikasjoner på medisinsk anbefaling av ryggmargsstimulering - det er å foretrekke når konservative metoder ikke lenger har hjulpet. Dvs. det brukes mest mot kroniske smerter. For eksempel i å utstråle smerter omtrent som et resultat av cicatricial endringer etter plate kirurgi (nucleotomy syndrom).

Metoden er også populær for såkalte regionale smertesyndrom I og II (CRPS/Sudecks sykdom), for perifer okklusiv sykdom (PAD, nervesmerter ved sirkulasjonsforstyrrelser i bena) og for ekstremt smertefull diabetisk polyneuropati og fantomsmerter. Hvis hjertesmerter i bryst- og armområdet på grunn av hjerte- og karsykdommer (angina pectoris) ikke lenger kan behandles kardiologisk, er stimulering også nyttig. Pasienter med migrene og helvetesildinfeksjoner (postherpetisk nevralgi) rapporterer også om betydelig smertelindring og forbløffende forbedring av livskvaliteten etter ryggmargsstimulering. Etter ulykker med nerveinnblanding i armer eller ben og etter åreknuter og inguinal brokkoperasjoner, anbefaler de enkelte medisinske samfunn også behandling med SCS.

Forløpet av operasjonen - smertebehandling begynner med en anamnese diskusjon

Hele prosedyren for denne smertebehandlingen består av flere seksjoner. Det begynner med en presis nevrologisk-ortopedisk undersøkelse og en intensiv, omfattende anamnese-diskusjon. Vi må avklare nøyaktig hva årsakene til klagen er, og om - hvis vi vet dette - en slik neurostimulering til og med er nyttig eller effektiv. Dette inkluderer også andre bildebehandlinger som MR og/eller CT rundt ryggraden. Hvis vi kan forutse at nevrostimulering er fornuftig, vil vi diskutere dette med deg og anbefale denne metoden for deg.

Det neste trinnet er også for din sikkerhet og for å sjekke om denne varianten av smertebehandling ikke bare gir mening teoretisk (etter de første undersøkelsene), men om den også fungerer i praksis. Dvs. - vi gjennomfører en såkalt teststimulering. I løpet av denne tiden sjekker vi om det er en betydelig reduksjon i smerte, om du tar mindre og/eller svakere medisiner, om du har det bra, og om du kan takle stimuleringen bedre i hverdagen. Hvordan fungerer denne testfasen? Gjennom et lite snitt på nivået av den midterste thoraxryggen plasseres små elektroder under lokalbedøvelse gjennom en spesiell punkteringsnål på det ytre laget av ryggmargen og nerverøttene. Denne prosedyren utføres perkutant, dvs. gjennom huden.

Testneurostimulatoren, enheten som skal gi impulser senere, forblir foreløpig utenfor kroppen din, men er selvfølgelig koblet til elektrodene. Vi tester deretter effektiviteten i klinikken i 2-10 dager. Så drar du hjem noen dager og tester i hverdagen om smertene faktisk reduseres. Hvis du etter totalt en uke eller så føler smertelindring (minst 50 prosent og mindre medisiner), kom til klinikken, så forbereder vi alt for en permanent implantasjon. Hvis du ikke føler noen forbedring i det hele tatt under testfasen, fjerner vi elektrodene - i. H. De er uaktuelt for permanent implantasjon.

I så fall begynner neste trinn. Under generell anestesi implanteres pulsgeneratoren - i likhet med en hjertestarter - under bukveggen og kobles til elektrodene. Vi vil sette generatoren til det nivået som hjalp deg best i testfasen. Etter prosedyren vil du motta en fjernkontroll for stimulatoren din som du når som helst kan regulere smerten eller prikken. Denne nevrostimulatoren drives av et batteri. Det vil vare et par år - når det er utmattet (etter omtrent to til ni år) kan det byttes ut. Det er ingen kjente negative bivirkninger av nevrostimulering.

Fordeler/komplikasjoner - suksessgraden for smertebehandling er 85 prosent!

Jo tidligere du bestemmer deg for nevrostimulering, jo mer effektiv er denne smertebehandlingen. Uttrykt i tall: Hvis du har utholdt smerte i to år og deretter tar denne smertebehandlingen, har 85 prosent av pasientene fordel. Hvis smertesykdommen har vart i mer enn 15 år, reduseres suksessraten til bare ni prosent. Hvis du tar gjennomsnittet, har mer enn 50 prosent av alle pasienter nytte av nevrostimulering. Denne smertebehandlingen har også fordelen at du kommer deg raskt etterpå fordi den utføres på en minimaltinngripende inngripende måte. I tillegg må du ta mindre smertestillende medisiner, noe som tidligere kan ha forårsaket kvalme, svimmelhet, forstoppelse og kronisk lever- eller nyreskade. Og: Du kan kontrollere stimuleringsintensiteten selv etter behandlingen i klinikken.

Implantat-ID-kortet ditt skal alltid være i lommeboken. Du må presentere det hvis du vil passere såkalte magnetiske barrierer - for eksempel på flyplassen. Viktig er: Følg spesialistens råd og ikke start aggressiv mobilitet for tidlig etter implantasjonen. Da kan elektrodene skli og effekten reduseres.